Krampe - alle kondisjonsutøveres store skrekk! Gjennom årene har nok de fleste opplevd hvordan ben, armer eller mage slutter å samarbeide med oss når vi trenger dem mest. Man hører om alle mulige metoder og ting man skal gjøre eller spise for å motvirke denne plagen. Men hva sier egentlig forskningen, og hva kan man gjøre med krampe?
Hva er krampe?
Først må vi forstå hva krampe er og hvorfor det oppstår. En av de mer sannsynlige teoriene om hvorfor krampe oppstår, er det faktum at samspillet mellom Golgiapparatet og muskelspolene går bananas. I flere studier har man sett at ved muskeltretthet øker aktiviteten i muskelspolen. Den er litt som en vokter i muskelen som strammer muskelen ved raske og uventede strekk, og jo mer sliten du blir, desto mer forberedt blir muskelspolen på at du kommer til å tråkke feil eller gjøre noe annet dumt.
Ved utmattelse bremser også aktiviteten i Golgiapparatet, som gjør det motsatte, det sørger for at muskelen slapper av når belastningen er så høy at muskelen risikerer å rives løs fra skjelettet. Ditt konstante tøying av muskelsenen tretter ut og bremser aktiviteten i vår kjære Golgi. Det er rett og slett slik at muskeltretthet skaper en liten ubalanse i systemet. Muskelspolen blir overaktiv og strammer muskelen, samtidig som Golgi er utmattet og ikke kan få muskelen til å slappe av. Dette resulterer i det du opplever som krampe. Denne teorien har sirkulert i forskningsverdenen i over 20 år, men når ikke ut til oss som trener like raskt.
For å løse problemet direkte når du står der ute på løpebanen eller stien og lårene kramper, er det best å la muskelen hvile og begynne å tøye ut muskelen. Tøyingen innebærer at du gjør en manuell omstart av Golgiapparatet, som da aktiveres igjen når trekkraften i senen øker. Du nullstiller altså systemet og får Golgiapparatet til å våkne til liv, noe som får den krampefremkallende muskelen til å slappe av.
Men hva med væske og salt?
En av de vanligste ideene som går rundt om krampe er at den oppstår på grunn av væske- og mineraltap fra svettingen. Denne forestillingen har eksistert siden tidlig på 1900-tallet, men når man faktisk har gjort vitenskapelige eksperimenter på dette, har det vært vanskelig å finne noe som tyder på at saltbalanser korrelerer med krampe. Nivåene av tapte salter og mineraler i svetten har ikke vært forskjellige mellom de som får krampe og de som ikke får det når man har undersøkt individer i kontrollerte miljøer.
Når det kommer til stykket, vet man ikke helt sikkert hvorfor og hvordan krampe oppstår, eller hvordan man best løser problemet. Mer forskning på dette området er nødvendig. I stedet for å tilføre masse salttabletter eller magnesium, kan en idé være å fokusere på å følge en godt planlagt energiplan. En opplagt kropp gjør at du orker lengre, og musklene dine kanskje klarer seg lengre uten krampe fornemmelser.
Den vanligste årsaken til krampe er mest sannsynlig at musklene har blitt overanstrengt. Man er rett og slett for dårlig trent og utsetter kroppen for en belastning som blir for høy. Ikke helt uvanlig når man for eksempel kjører Holmenkollmarsjen eller Birken. Hvor mange av oss tar ikke i litt ekstra under konkurranse sammenlignet med trening.
Dessverre ser det også ut til at genetikken spiller en rolle, vi har forskjellig lett for å få krampe. Men skyld ikke bare på genetikken hvis du får lett krampe, mye kan selvfølgelig påvirkes gjennom mer trening.
